{"id":2354,"date":"2023-08-01T15:26:56","date_gmt":"2023-08-01T15:26:56","guid":{"rendered":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354"},"modified":"2023-08-02T21:00:23","modified_gmt":"2023-08-02T21:00:23","slug":"sedsaliya-lozane-u-sedsala-binketinen-kurdi-di-sedsala-nu-de-hevi-nu-dibin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354","title":{"rendered":"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin"},"content":{"rendered":"\n<p> <br> <br> <br><strong>Target Platform \u2013 Ehmed Qitm\u00ea<\/strong> <br> <br>Roj\u00ean 22 \u00fb 23y\u00ea t\u00eermeh\u00ea, 100 sal\u00ean Peymana Lozan\u00ea ya ku pi\u015ft\u00ee hilwe\u015fandina Dewleta Osman\u00ee li p\u00ea\u015f h\u00eaz\u00ean hevpeyman\u00ea wek\u00ee Bir\u00eetan\u00eeya \u00fb Fransay\u00ea, nex\u015feya Tirk\u00eeyaya \u00eeroj x\u00eaz kir, qed\u00eeyan. <br> <br>Peymana Lozan\u00ea ya 1923yan, peymanek bi nav\u00ea \u201cSewer\u201d\u00ea ku sala 1920\u00ee di navbera Tirk\u00eeya \u00fb hevpeyman\u00ea de hatib\u00fb \u00eemzekirin, betal kir. W\u00ea peyman\u00ea tekqez\u00ee li ser maf\u00ea ni\u015ftecih\u00ean her\u00eama Kurdistan\u00ea dikir (Li Tirk\u00eeyaya \u00eeroj) ku bo d\u00eeyarkirina her\u00eama xwe, rapirs\u00eeyek\u00ea li dar bixe. <br> <br>Kurd li Lozan\u00ea di r\u00fby\u00ea w\u00ea de radibin <br> <br>Hevdem\u00ee salvegera sedem a Peymana Lozan\u00ea, part\u00ee \u00fb bir\u00eaxistin\u00ean kurd\u00ee \u00fb hejmareka mezin a akademis\u00eeyen, par\u00eazer, rew\u015fenb\u00eer, niw\u00eaner\u00ean bir\u00eaxistin\u00ean netewey\u00ee, ol\u00ee \u00fb jinan, li bajar\u00ea Lozan\u00ea y\u00ea sw\u00eesrey\u00ee be\u015fdar\u00ee kongreyek\u00ea b\u00fbn ku li cih\u00ea gel\u00ea kurd ber\u00ee 100 sal\u00ee ji maf\u00ea xwe hatib\u00fb b\u00eaparhi\u015ftin, hat lidarxistin. <br> <br>Kongre b\u00eatir\u00ee xwe li ser p\u00ea\u015fn\u00eeyaz\u00ean di \u00e7ar\u00e7oveya merc\u00ean xwecih\u00ee, her\u00eam\u00ee \u00fb navdewetl\u00ee de, rawest\u00eeya. Be\u015fdar\u00ean w\u00ea bi encamnameyeka ku bi ziman\u00ea kurd\u00ee hat day\u00een, pi\u015ftrast kir ku w\u00ea behsa zilma d\u00eerok\u00ee ku hatiye ser\u00ea wan bikin, w\u00ea daxwaza hevkar\u00eey\u00ea bikin qene kurd \u00fb gel\u00ea Kurdistan\u00ea werin qereb\u00fbkirin, ne pi\u015ftgir\u00eeya dag\u00eerkeran b\u00ea kirin. Her wek\u00ee tekez kir ku ji hik\u00fbmet\u00ean dewlet\u00ean dag\u00eerker t\u00ea xwestin ku civ\u00eenan bi niw\u00eaner\u00ean Kurdistan\u00ea re li dar bixe da ku \u00e7areser\u00eey\u00ean demokrat\u00eek \u00fb a\u015ft\u00eeyane b\u00ean dan\u00een \u00fb maf\u00ean rewa y\u00ean Kurdistan\u00ea werin pejirandin. <br> <br>Her wiha daxwaz ji Encumena Ewlekar\u00eeya Navdewlet\u00ee kir ku \u201cher\u00eameka dijfir\u00een\u201d were ragihandin da ku \u00ear\u00ee\u015f\u00ean li dij gel\u00ea Kurdistan\u00ea li \u201cRojavay\u00ea Kurdistan\u00ea\u201d \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi gi\u015ft\u00ee j\u00ee were rawestandin. (Her\u00eam\u00ean kurd\u00ee y\u00ean li hundir\u00ea S\u00fbr\u00eeya \u00fb Iraq\u00ea) yan j\u00ee h\u00eaz\u00ean Parastina A\u015ft\u00eey\u00ea bo navbera \u201cRojava\/Bakur\u00ea S\u00fbr\u00eeyay\u00ea\u201d \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea werin \u015fandin. Di heman dem\u00ea de ji Dadgeha Maf\u00ean Mirovan a Ewropay\u00ea xwest ku fi\u015far\u00ea li Tirk\u00eeyay\u00ea bike \u00fb girt\u00eey\u00ean siyas\u00ee serebest berde. <br> <br>Sedsala bibinketin \u00fb t\u00eak\u015fkandin\u00ean kurd\u00ee <br> <br>Selah Elemdar\u00ee siyasetmedarek\u00ee kurd ji her\u00eama Efr\u00een\u00ea ya bakurrojavay\u00ea S\u00fbr\u00eeyay\u00ea ye. Yek ji be\u015fdar\u00ean Kongreya Lozan\u00ea b\u00fb. Target Platform\u00ea hevpeyv\u00eenek dir\u00eaj p\u00ea re saz kir. W\u00ea behsa metirs\u00ee \u00fb h\u00eav\u00eey\u00ean ji sedsala li p\u00eak bike, nexasim hevdem\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ean Tirk\u00eeyay\u00ea y\u00ean dijwar li dij her\u00eam\u00ean xwed\u00ee taybetmend\u00eey\u00ean kurd\u00ee li bakur\u00ea S\u00fbr\u00eeyay\u00ea, ji wan j\u00ee Efr\u00een ku sala 2018an bi be\u015fdar\u00ee komik\u00ean opozsyona s\u00fbr\u00eeyay\u00ee ku nav\u00ea \u201cArt\u00ea\u015fa Ni\u015ft\u00eeman\u00ee ya S\u00fbr\u00eeyay\u00ee\u201d li wan t\u00ea kirin. <br> <br>Destp\u00eak\u00ea siyasetmedar\u00ea kurd ji \u201cTarget\u201d\u00ea re behsa serdema d\u00eerok\u00ee \u00fb sedsala bor\u00ee kir \u00fb got ku: \u201cPi\u015ft\u00ee hilwe\u015f\u00eena \u00cemperator\u00eeya Osman\u00ee, dewlet\u00ean mezin \u00fb dag\u00eerker bi lez m\u00eerateya xwe dabe\u015f kir \u00fb nexwe\u015fey\u00ean n\u00fb li ser hesab\u00ea erdn\u00eegar\u00eeya di dest\u00ea \u00cemperator\u00eeya Osman\u00ee de x\u00eaz kir \u00fb li gor wan nex\u015feyan, dewlet \u00fb her\u00eam\u00ean h\u00eaz\u00ea di nava xwe de \u00e7\u00eakirin, ji wan j\u00ee her\u00eam\u00ean \u00eengil\u00eez\u00ee, frans\u00ee \u00fb \u00eetal\u00ee. Bi v\u00ee reng\u00ee \u00fb pi\u015ft\u00ee ku ew welat \u00e7\u00fbn j\u00ee her\u00eam hat par\u00e7ekirin \u00fb wek\u00ee s\u00eenor\u00ean navdewlet\u00ee danp\u00eadan p\u00ea hat kirin.\u201d <br> <br>Her wiha: \u201cLi gor wan nex\u015fey\u00ean ku wan welatan, Peymana Sykes Picot, Lozan \u00fb peyman\u00ean li d\u00fb wan ew x\u00eaz kirin, nex\u015fey\u00ean her\u00eam\u00ean ku em l\u00ea dij\u00een hatin x\u00eazkirin \u00fb gel\u00ea kurd destvala j\u00ea derket.\u201d W\u00ee e\u015fkere kir ku \u201cDewlet\u00ean mezin \u00ean ku nex\u015fe \u00e7\u00eakirin \u00fb ji her dewletek\u00ea \u015fandeyek be\u015fdar\u00ee dan\u00fbstandin \u00fb peymana dib\u00fb qene encama w\u00ea ew be ku Ereb bi qas\u00ee xwe dewletan bibin \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea j\u00ee xwe sepand \u00fb xwe x\u00eaz kir, l\u00ea bel\u00ea kurd b\u00ea dewlet man. Ne ten\u00ea ev, l\u00ea axa wan a ku di dest\u00ea \u00cemperator\u00eeya Osman\u00ee de b\u00fb j\u00ee li S\u00fbr\u00eeya, Iraq \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea kir s\u00ea par\u00e7e. Hing\u00ee par\u00e7eyek\u00ee din pi\u015ft\u00ee \u015fer\u00ea \u00c7ald\u00eeran\u00ea y\u00ea li \u00ceran\u00ea j\u00ee heb\u00fb. bi v\u00ea yek\u00ea re, kurd \u00e7arpar\u00e7e b\u00fbn.\u201d <br> <br>Elemdar \u00ee\u015faret bi w\u00ea yek\u00ea kir ku \u201cEv her\u00e7ar dewlet (Tirk\u00eeya, \u00ceran, Iraq \u00fb S\u00fbr\u00eeya) ne wek\u00ee hevkaran bi kurdan dan \u00fb stand \u00fb ne j\u00ee wek\u00ee hemwelat\u00eey\u00ean din ku ew j\u00ee xwed\u00ee doz \u00fb erd in, l\u00ea bel\u00ea siyaseteka s\u00eestemat\u00eek a nijadperset bi hesin \u00fb agir, bi r\u00eaya p\u00eangav\u00ean komkuj\u00ee \u00fb j\u00eenos\u00eedan, li dij wan p\u00eak an\u00ee, lewra wek\u00ee p\u00eangav\u00ean enfal \u00fb \u00ear\u00ee\u015f\u00ean k\u00eemyay\u00ee hatin tomarkirin.\u201d <br> <br>Her wek\u00ee hinek siyaset\u00ean nijadperest \u00ean ku li dij kurdan li her \u00e7ar dewletan p\u00eak hatin \u015fermezar kir \u00fb got ku \u201cli S\u00fbr\u00eeya, nijadperest\u00ee bi r\u00eaya kember, erebkirin \u00fb qedexkirina ziman\u00ea kurd\u00ee, li Tirk\u00eeyay\u00ea bi r\u00eaya komkuj\u00ee \u00fb qirkirin\u00ea, li \u00ceran\u00ea, bi operasyon\u00ean girtin \u00fb fariskirin\u00ea \u00fb li Iraq\u00ea j\u00ee bi operasyon\u00ean enfal \u00fb k\u00eemyay\u00ee, p\u00eak hatin.\u201d <br>  <br>Li gor w\u00ee, \u201cT\u00ea wateya ku hewl da kurdan qir bikin qene ti\u015ftek\u00ee bi nav\u00ea doza kurd\u00ee nem\u00eene. Ango hewl da gel, doz \u00fb erd\u00ea ji kok\u00ea ve hil bikin, da ku tu kes neb\u00eaje ev erd kurd\u00ee ye \u00fb ne j\u00ee tu kes miletek\u00ee bi nav\u00ea kurd\u00ee nas neke, ji bil\u00ee ku di daw\u00eey\u00ea li Iraq\u00ea heb\u00fbna wan di dest\u00fbr\u00ea de hat niv\u00eesandin.\u201d <br> <br>Axaftina xwe dom dike: \u201cEm dikarin li gor van agah\u00eeyan bib\u00eajin ku sedsala bor\u00ee bir\u00eeyara t\u00eaki\u015fandin \u00fb binketin\u00ean kurd\u00ee b\u00fb. Sedsala ku gel\u00ea kurd ji maf\u00ea dewletb\u00fbn\u00ea b\u00eapar ma \u00fb lewra ji azad\u00eey\u00ea j\u00ee b\u00ea par ma. Gel\u00ea kurd, bindest\u00eey\u00ea c\u00eeran\u00ea, b\u00eamaf j\u00eeyaye. Hem\u00fb hewldan, \u015fore\u015f, ser\u00eehildan \u00fb t\u00eako\u015f\u00eena ku p\u00ea rab\u00fbn j\u00ee, maf\u00ean wan li wan vegerandin.\u201d <br> <br>\u00c7ima kurdan welatek\u00ee netewey\u00ee bi dest nexist? <br>Siyasetmedar\u00ea kurd bersiv da v\u00ea pirsa Target\u00ea \u00fb got: \u201cNeb\u00fbna kurdan bi rengek\u00ee ferm\u00ee li Lozan \u00fb peyman\u00ean pi\u015ft\u00ee w\u00ea, ew maf\u00ean wan b\u00ea par hi\u015ftin.\u201d Her wiha: \u201cPir faktor hene, em dikarin bib\u00eajin faktorek\u00ee xweser heye, ew j\u00ee kurd di war\u00ea r\u00fbdan\u00ean li derdora xwe ne t\u00eagiha\u015ft\u00ee b\u00fbn \u00fb kesayet\u00ean kurd \u00ean zana ne di w\u00ea t\u00eagiha\u015ftin\u00ea de b\u00fbn ku zanbin \u00e7i li c\u00eehan\u00ea \u00e7\u00eadibe, her wek\u00ee be\u015fek\u00ee wan j\u00ee bi dewlet\u00ean c\u00eeran re li hev kirib\u00fb, wek\u00ee li Tirk\u00eeyay\u00ea, hinekan bi kemal\u00eestan re li hev kirib\u00fb.\u201d <br> <br>Bi berdewam\u00ee dib\u00eaje: \u201cSedema duyem j\u00ee ew b\u00fb ku dan\u00fbstandin ne di \u015fev \u00fb rojek\u00ea de b\u00fbn, l\u00ea bel\u00ea demeka dir\u00eaj dom kirin \u00fb her dewletek\u00ea kar\u00eeb\u00fb merc\u00ean xwe li ser y\u00ean din bisep\u00eene. Dewlet\u00ean mezin \u00fb dag\u00eerker, bi qas\u00ee guh dida berjwend\u00eey\u00ean xwe, maf\u00ean gelan bo wan ne gir\u00eeng b\u00fbn, lewra hem\u00fb bi lihevkirinek\u00ea li ser hesab\u00ea maf\u00ean gel\u00ea kurd qezenc kir.\u201d <br> <br>Elemedar\u00ee dib\u00eaje ku \u201cAniha, ez p\u00ea\u015fb\u00een\u00ee dikim ku rew\u015f hinek\u00ee hatiye guhartin \u00fb kurd b\u00fbne xwed\u00ee cihek\u00ee gir\u00eeng di qada navdewlet\u00ee de \u00fb al\u00eegir \u00fb dost\u00ean wan, \u00e7i ji dewlet \u00fb hik\u00fbmetan \u00fb \u00e7i j\u00ee r\u00eaxistin\u00ean maf\u00ean mirovan \u00fb civaka siv\u00eel, hene. Heta radeyek\u00ea rew\u015f er\u00ean\u00ee ye, em nikarin bib\u00eajin ku faktor\u00ean ber\u00ee sedsalek\u00ea, \u00eeroj j\u00ee hene, l\u00ea bel\u00ea  di dema daw\u00eey\u00ea de hinek guhartin di p\u00eawewnd\u00ee \u00fb heb\u00fbna kurdan de \u00e7\u00eab\u00fbye.\u201d <br> <br>Sedsalek ji b\u00eawelet\u00eey\u00ea, gir\u00eengtir\u00een ti\u015f\u00ean ku kurdan winda kirine <br> <br>Li bara ti\u015ft\u00ean ku gel\u00ea kurd di sedsala bor\u00ee de ji dest dane \u00fb y\u00ean ew parastine, siyasemetdar\u00ea kurd bal ki\u015fand ser v\u00ea yek\u00ea ku \u201cDi rew\u015fa b\u00eawelat\u00eeb\u00fbn\u00ea de, wexta welat tunebe, w\u00ea gelek b\u00fbyer r\u00fb bidin, eger welat\u00ea te tunebe, t\u00ea wateya ku tu b\u00ea xwed\u00ee y\u00ee , di dewleteka din, kesine din \u00fb neteweyeka din ve gir\u00eaday\u00ee ye, lewra d\u00ea ev yek bandor\u00ea li pir al\u00eeyan bike, \u00e7i d\u00eerok, erdn\u00eegar\u00ee, folklor, w\u00eaje \u00fb siyast\u00ea.\u201d <br>Her wiha: \u201cb\u00ea welat\u00ee, t\u00ea wateya ku tu ne azad \u00ee \u00fb ne ji maf\u00ea te ye tu derbir\u00eena xwe bik\u00ee \u00fb ji pir ti\u015ftan b\u00ea par \u00ee. D\u00eeroka her\u00eam\u00ea b\u00eay\u00ee Kurdan hat niv\u00eesandin, \u00e7imk\u00ee ti\u015ftek\u00ee Kurdan tuneb\u00fb ku p\u00ea bersiv\u00ea bide y\u00ean din, w\u00ea dem\u00ea medyaya civak\u00ee tuneb\u00fb, pirt\u00fbk \u00fb rojname heb\u00fbn. Ragihandin \u00fb televezyon\u00ean wan tuneb\u00fbn ku b\u00eabext\u00eey\u00ean dewlet \u00fb al\u00eey\u00ean din red bikin.\u201d <br> <br>W\u00ee got ku \u201cbandor li erdn\u00eegar\u00eey\u00ea kir. Ni\u015ftecih\u00ea her\u00eamine bi gi\u015ft\u00ee, nexasim li Tirk\u00eeya, Iraq \u00fb \u00ceran\u00ea hatin pi\u015faftin. Erdn\u00eegar\u00ee bo gel\u00ea kurd hat guhartin. Hinek her\u00eam\u00ean kurd\u00ee heb\u00fbn, \u00eeroroj pi\u015ft\u00ee 100 salan, li gelek par\u00eazgeh\u00ean Tirk\u00eeyay\u00ea nema kurd\u00ee ne.\u201d Gir\u00eaday\u00ee w\u00ea j\u00ee: \u201cJi h\u00eala w\u00eaje, folklor, r\u00ea\u00fbresim \u00fb kevne\u015fop\u00eey\u00ea ve, be\u015fek\u00ee mezin ji kurdan r\u00ea\u00fbresim \u00fb kevne\u015fop\u00eeya ku li ser hatib\u00fbn xwed\u00eekirin, ji b\u00eer kirin, \u00e7imek\u00ee piran\u00eeya wan dest ji gund \u00fb hawirdora xwe ya civak\u00ee berda \u00fb \u00e7\u00fbn bajar\u00ean ku bi zimanek\u00ee din, ziman\u00ea dewlet\u00ea diaxivin. Ev bi gelekan re \u00e7\u00eab\u00fbye, \u00e7i y\u00ean ji Efr\u00een\u00ea ko\u00e7ber\u00ee Heleb\u00ea b\u00fbn \u00fb \u00e7i j\u00ee y\u00ean ji Amed\u00ea ko\u00e7ber\u00ee Stenbol\u00ea b\u00fbn, an j\u00ee ji Kurdistan\u00ea \u00e7\u00fbn Bexday\u00ea, ango \u00e7and \u00fb zimanek\u00ee din ket j\u00eeyana wan.\u201d <br> <br>Bal ki\u015fand ser xaleka \u00e7arem, ew j\u00ee mijar\u00ea serbilind\u00eeya netewey\u00ee \u00fb got ku: \u201cT\u00eak\u00e7\u00fbna ku di sedsala bor\u00ee de hat ser\u00ea gel\u00ea kurd, bandoreka ner\u00ean\u00ee li ser nif\u015f\u00ean ku ew serdem d\u00eetin, hi\u015ft. Li wir kurd b\u00fbn ereb. Helbet ev ne bi q\u00eem \u00fb reza wan b\u00fb, l\u00ea bel\u00ea bi dar\u00ea zor\u00ea \u00fb operasyon\u00ean erebkirin, tirkkirin \u00fb fariskirin\u00ea \u00fb hwd\u201d, Bersiva xwe di war\u00ea v\u00ea pirs\u00ea de bi v\u00ee reng\u00ee bi daw\u00ee kir: \u201cEger welat\u00ea kurdan, s\u00eenorek\u00ee parast\u00ee, hik\u00fbmetek, dibistan\u00ean ziman\u00ean wan bi r\u00eaya w\u00ea d\u00eerok \u00fb folklora xwe nas kiriba, heb\u00fbya, hing\u00ee w\u00ea gel\u00ea kurdan xwe bi destkeft\u00eey\u00ean xwe gir\u00ea daba, \u00e7imk\u00ee cih\u00ea serbilind\u00eey\u00ea ye. D\u00eerok, erdn\u00eegar\u00ee, w\u00eaje \u00fb stran\u00ean me zeng\u00een in. Mixbin hem\u00fb ti\u015ft\u00ean gir\u00eaday\u00ee kurdan rast\u00ee operasyon\u00ean re\u015fkirin \u00fb qirkirin\u00ea hatin, ji bo wan ji kok\u00ea ve neh\u00ealin.\u201d <br> <br>Gelo w\u00ea kurd li S\u00fbr\u00eeyay\u00ea maf\u00ean xwe y\u00ean rewa bi dest bixin? <br> <br>Li bara rew\u015fa p\u00eakhateya kurd li S\u00fbr\u00eeyay\u00ea ku van sal\u00ean daw\u00eey\u00ea rast\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dijwar ji h\u00eala Tirk\u00eeyay\u00ea ve t\u00ea, metir\u00eesy\u00ean jinos\u00eed \u00fb qirkirina etn\u00eek\u00ee heye, dibe hin her\u00eam\u00ean wan \u00ean din bibin wek\u00ee Efr\u00een\u00ea ku ji sala 2018an ve, pi\u015ft\u00ee ku Tirk\u00eeyay\u00ea ew dag\u00eer kir \u00fb ew ji \u015f\u00ean\u00eey\u00ean w\u00ea y\u00ean resen d\u00fbr xist, siyasetmedar\u00ea kurd axiv\u00ee \u00fb got: \u201cDi 12 sal\u00ean b\u00fbyer\u00ean li S\u00fbr\u00eeyay\u00ea, kurdan helwest\u00ean bi r\u00fbmet \u00fb er\u00ean\u00ee tomar kirin. Heta radeyek\u00ea destkeft\u00ee bi dest\u00ea xwe ve an\u00een, \u00e7i gir\u00eaday\u00ee Bir\u00eaveber\u00eeya Xweser an j\u00ee h\u00eaz\u00ean parastin\u00ea, her\u00eam\u00ean xwe ji pez\u00ean Art\u00ea\u015fa Azad an y\u00ean ji dervey\u00ee s\u00eenor hatin \u00fb heta ne ji Art\u00ea\u015fa Rej\u00eem\u00ea re j\u00ee nekirin \u00e7\u00eargeh. <br> <br>Axaftina xwe wiha dom kir: \u201cJi destp\u00eak\u00ea de baldar\u00ee heb\u00fb ku her\u00eam\u00ean kurd\u00ee d\u00fbr\u00ee rage\u015f\u00eeya li dar bin, \u00e7imk\u00ee mixabin w\u00ea pi\u015ft\u00ee demek\u00ea d\u00eeyar bibe ku ew \u015ferek\u00ee bo desthilat\u00ea di navbera komik\u00ean Ixwan El-Mislim\u00een \u00fb Rej\u00eem\u00ea de ye\u201d, gir\u00eaday\u00ee w\u00ea: Heb\u00fbna bir\u00eaveber\u00eeyeka kurd li ser s\u00eenor \u00fb li k\u00ealeka w\u00ea, li xwe\u015f\u00eeya dewleta tirk nehat. Ew nikare heb\u00fbna kurdek\u00ee li Mer\u00eex\u00ea j\u00ee qeb\u00fbl bike \u00fb daqurt\u00eene, hem\u00fb kes kurdan wek\u00ee d\u00fbvik \u00fb b\u00ea h\u00eaz dixwazin.\u201d <br> <br>Ji Target\u00ea re bal ki\u015fand ser w\u00ea yek\u00ea ku \u201cTi\u015fta di dema daw\u00eey\u00ea de p\u00eak hat, h\u00eazeka da kurdan ku xwe bipar\u00eazin \u00fb t\u00eakevin meydana siyas\u00ee, d\u00eepolmas\u00ee \u00fb le\u015fker\u00ee \u00fb li her\u00eam\u00ea di ware \u015fer\u00ea li dij DAI\u015e \u00fb teror\u00ea de bi dewlet\u00ean mezin re hevaheng\u00eey\u00ea bike. Ev bi gi\u015ft\u00ee li xwe\u015f\u00eeya dewleta tirk nehat, lewra w\u00ea bi hem\u00fb h\u00eaza xwe hewl bide, v\u00ea tecrubey\u00ea \u00fb destkeft\u00eey\u00ean kurd\u00ean S\u00fbr\u00eeyay\u00ea t\u00eak bibe. L\u00ea ez p\u00ea\u015fb\u00een\u00ee dikim ku Tirk\u00eeya nikare destkef\u00eety\u00ean kurd\u00ee t\u00eak bibe, \u00e7imk\u00ee hevk\u00ea\u015feya siyas\u00ee ya c\u00eehan\u00ee t\u00ea guhertin \u00fb Amer\u00eeka dikare xwe li dor gelek ti\u015ft\u00ean b\u00eay\u00ee dil\u00ea Tirk\u00eeyay\u00ea, bip\u00ea\u00e7e.\u201d <br> <br>Her wiha tekez kir ku \u201cEm dest vala dernakevin, bi \u00e7i r\u00eabaz\u00ee be, w\u00ea amadeb\u00fbneka kurd\u00ee hebe, formek ger k\u00eam be j\u00ee w\u00ea maf\u00ean kurd\u00ee bi dest bixe, heta ku tevah\u00eeya erdn\u00eegar\u00eeya kurd\u00ee j\u00ee be.\u201d Bi b\u00eer dixe ku \u201cD\u00ea Tirk\u00eeya pir bihaneyan \u00e7\u00eake ku li Efr\u00een\u00ea \u00fb hem\u00fb her\u00eam\u00ean Rojavay\u00ea Firat\u00ea bim\u00eene. Dibe di gelek mijaran de taw\u00eezan bide Rej\u00eema S\u00fbr\u00eeyay\u00ea, ten\u00ea ji bo di Efr\u00een\u00ea de bim\u00eene. Rej\u00eem j\u00ee ji h\u00eala xwe d\u00ea daxwaz\u00ean ji Efr\u00een\u00ea mezintir ji Tirk\u00eeyay\u00ea bixwaze. L\u00ea bel\u00ea berjwend\u00eey\u00ean herdu al\u00eeyan dibe di gor\u00eekirina her\u00eam an par\u00e7eyek\u00ee de bigh\u00eaje hev, bi \u00e7i r\u00eay\u00ea be w\u00ea d\u00eeyalog\u00ea li ser bikin. Ez p\u00ea\u015fb\u00een\u00ee dikim ku w\u00ea rew\u015fa Efr\u00een\u00ea wek\u00ee xwe bim\u00eene, ev v\u00ea ditirsim.\u201d <br> <br> <br>Kurd li \u00ceran \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea <br> <br>Li bara kurdan li \u00ceran \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea, siyasetmedar\u00ea kurd \u00ee\u015faret bi w\u00ea yek\u00ea kir ku rew\u015fa li Ttirk\u00eeya \u00fb \u00ceran\u00ea, ber\u00ee b\u00fbyer\u00ean xw\u00eendar \u00ean sala 2011an ji ya S\u00fbr\u00eeyay\u00ea ba\u015ftir b\u00fb, v\u00ea j\u00ee disp\u00eare heb\u00fbna part\u00eey\u00ean Kurd\u00ee y\u00ean kenar, xwed\u00ee m\u00eerateyeka netewey\u00ee \u00fb t\u00eako\u015fer, her wek\u00ee hinek ti\u015ft li ser erd\u00ea p\u00eak hatin, \u00e7i di ware berxwedan \u00fb berevan\u00eeya le\u015fker\u00ee \u00fb \u00e7i j\u00ee ji aliy\u00ea siyas\u00ee. <br> <br>W\u00ee got: D\u00ea li gi\u015ft\u00ee her\u00eam\u00ea guhertin \u00e7\u00eabibin. Ev guhertin li s\u00eenor\u00ea Tirk\u00eeya yan \u00ceran\u00ea ranawestin, w\u00ea bi ser tevah\u00eeya Rojhilata Nav\u00een de werin, \u00e7imk\u00ee her\u00eam bi tevah\u00ee t\u00ea girtin. Eger we bala xwe dabe heyam\u00ea bor\u00ee, hem\u00fb s\u00eestem\u00ean desthildar\u00eey\u00ea heta radeyek\u00ea m\u00eena hev b\u00fbn. Nabe s\u00fbr\u00eeyaya siberoj\u00ea demokrat\u00eek be \u00fb li k\u00ealeka w\u00ea j\u00ee \u00ceran r\u00eabert\u00eeya ol\u00ee be. Nabe Iraq dewleteke demokrat\u00eek \u00fb parlamentoy\u00ee be \u00fb li teni\u015fta w\u00ea oldar\u00ee be. Wate, w\u00ea guhertin li hem\u00fb dewlet\u00ean her\u00eam\u00ea \u00e7\u00eabibin \u00fb gereke kurd xwe bidin k\u00eal\u00eeya guncaw qene karibin di war\u00ea d\u00eeplomas\u00ee de bil\u00eezin \u00fb c\u00eehan\u00ea bi doza xwe bidin nas\u00een, \u00eeroroj derfet heye ku cih\u00ean ba\u015ftir wek\u00ee S\u00fbr\u00eeya, li \u00ceran \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea j\u00ee bigirin.\u201d  <br> <br>H\u00eaz\u00ean navdewlet\u00ee \u00fb berjewend\u00eey\u00ean w\u00ea di welatek\u00ee netewey\u00ee y\u00ea kurdan de <br> <br>Derbar\u00ea mijar\u00ea kevn \u00fb n\u00fb ango welatek\u00ee netewey\u00ee ku karibe rojek\u00ea kurdan li hev kom bike, eger berjwend\u00eey\u00ean h\u00eaz\u00ean navdewlet\u00ee ev yek xwest, siyasetmedar\u00ea kurd amaje p\u00ea kir ku \u201cDi wextek\u00ea de ku f\u00eamkirineka navdewlet\u00ee ji zilma Kurdan a di sedsala bor\u00ee de, hestek\u00ee navdewlet\u00ee bi wan re, di war\u00ea ti\u015ft\u00ean ku hatin ser\u00ea wan \u00fb h\u00eena t\u00ean, mizg\u00een\u00eeya x\u00ear\u00ea ye.\u201d <br> <br>Her wiha: \u201cEger ne t\u00earker be j\u00ee, tevgereka kurd\u00ee heye, \u00e7i li Ewropa \u00fb \u00e7i j\u00ee li Amer\u00eekay\u00ea. D\u00eeplomas\u00eeyeka kurd\u00ee ku ji ber\u00eeya sedsal\u00ee ba\u015ftir e, heye. Li k\u00ealeka ku medyaya civak\u00ee \u00fb ragihandineka p\u00ee\u015fey\u00ee heye. Wate pir guhertin hene d\u00ea li gor berjwend\u00eey\u00ean kurdan bin\u201d, l\u00ea bel\u00ea p\u00ea\u015fb\u00een\u00eey\u00ean xwe di war\u00ea welatek\u00ee netewey\u00ee ku rojek\u00ea kurdan li hev kom bike, qels dike. Ji Target\u00ea re got. \u201cC\u00eehan negiha\u015ftiye w\u00ea ast\u00ea ku soza welatek\u00ee netewey\u00ee bidin kurdan.\u201d <br> <br>Li bara d\u00eetin\u00ean w\u00ee ji helwest\u00ean h\u00eaz\u00ean navdewlet\u00ee derheq\u00ea doza kurd\u00ee de, Selah Elemedar\u00ee ji Target\u00ea re got: \u201cDi war\u00ea maf\u00ean kurd\u00ee de, ez pi\u015fta xwe bi R\u00fbsyay\u00ea ve gir\u00ea nadim. R\u00fbsya ten\u00ea dewleteka berjwend\u00eeyan e. Stratej\u00ee \u00fb plan l\u00ea tunene, ten\u00ea li z\u00eadeb\u00fbna qezenc\u00eeyan digere, dixwaze ten\u00ea \u015fopeka w\u00ea hevseng\u00eeya navdewlet\u00ee de hebe.\u201d P\u00ea ve gir\u00eaday\u00ee j\u00ee: \u201cL\u00ea bel\u00ea ew dewleteka mezin e \u00fb em nikarin w\u00ea derbas bikin an j\u00ee w\u00ea pa\u015fguh bikin.\u201d <br> <br>L\u00ea li bara welat\u00ean rojavay\u00ee \u00fb Amer\u00eekay\u00ea, destn\u00ee\u015fan kir ku stratej\u00eey\u00ean w\u00ea ji y\u00ean R\u00fbsyay\u00ea d\u00fbrtir in. W\u00ee e\u015fkere kir ku \u201cLewra em dikarin ji wan stratej\u00eeyan f\u00eam bikin ku w\u00ea cih\u00ea kurdan di nava wan siyasetan de hebe.\u201d Ez nikarim bib\u00eajim ku wan soza dewleteka netewey\u00ee daye kurdan, l\u00ea bel\u00ea li gor \u015fopandina min, ez dib\u00eenim ku hestek\u00ee wiha heye \u00fb bi hawara kurdan ve t\u00ea. Niha Amer\u00eeka di her\u00eam\u00ea de heye \u00fb li her\u00eam\u00ean kurd\u00ee y\u00ean S\u00fbr\u00eeyay\u00ea ye. Ez p\u00ea\u015fb\u00een\u00ee dikim ku w\u00ea heta demeka ne d\u00eeyar bim\u00eene. Madem maye, ew \u00ea li bi kurdan, (HSD) \u00fb (MSD) \u00fb \u015f\u00ean\u00eey\u00ean her\u00eam\u00ea re be. W\u00ea di hevaheng\u00ee \u00fb hevpeymaneka d\u00eeyar de be. Ev yek ba\u015f e. Wek\u00ee \u00e7awa rew\u015f li ber\u00eeya ketina rej\u00eem\u00ea li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea b\u00fb. Ew mesele heta niha dom dike \u00fb ev d\u00ea bi rengek\u00ee er\u00ean\u00ee li gel\u00ea kurd vegere.\u201d <br> <br>Di daw\u00eeya hevpeyv\u00eena xwe bi Target\u00ea re, siyasetmedar\u00ea kurd Selah Elemdar\u00ee got: \u201cEz dib\u00eenim ku zilma li kurdan a di sedsala bor\u00ee de, deqeka re\u015f li ser en\u00eeya mirovah\u00eey\u00ea ye. \u00c7awa gelek\u00ee resen \u00fb kevnare ji ber\u00ee hezar\u00ean salan ve, ji maf\u00ean xwe y\u00ean her\u00ee pi\u00e7\u00fbk b\u00ea par bim\u00eene, ew j\u00ee azad\u00ee \u00fb maf\u00ea avakirina dewlet\u00ea. L\u00ea bel\u00ea gel\u00ean ku hatin her\u00eam\u00ea, ji wan tirk, ne ji v\u00ea her\u00eam\u00ea ne, l\u00ea bel\u00ea ew ji Asyaya Nav\u00een hatin. Cihek\u00ee stratej\u00eek ji erdn\u00eegar\u00eeya her\u00eam\u00ea dag\u00eer kiriye. Ev ne adil e, naxwe edalet \u00fb wekhev\u00ee tuneye. Wate, mirovah\u00ee k\u00eam e. Gerek e ti\u015ft\u00ean ku di sedsala bor\u00ee de \u00e7\u00eab\u00fbn, werin sererastkirin.\u201d <br> <br> <br>Dibe ku b\u00fbyer\u00ean ku li S\u00fbr\u00eeyay\u00ea diqewimin \u00fb ber\u00ee w\u00ea j\u00ee li Iraq\u00ea, w\u00eaneyeka siberoj\u00ea bo \u00ceran \u00fb Tirk\u00eeyay\u00ea be, eger herd\u00fb dewletan \u00e7areser\u00ee ned\u00eet \u00fb hem\u00fb p\u00eakhatey\u00ean xwe raz\u00ee nekir. Di wextek\u00ea de ku z\u00eadetir behsa welatek\u00ee yekreng, ol \u00fb mezheb\u00ee, di serdemeka bor\u00ee de t\u00ea kirin. Pirs ev dim\u00eene, d\u00ea herdu dewlet t\u00eakevin p\u00ea\u015fbirika dem\u00ea \u00fb r\u00ea nedin \u015fer\u00ea navxwey\u00ee an w\u00ea fa\u015f\u00eezma netewperest wan di gora wan de werke?  <br> <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"300\" height=\"172\" src=\"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x4303226699020953296916-1-300x172.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2352\" srcset=\"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x4303226699020953296916-1-300x172.jpg 300w, https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x4303226699020953296916-1.jpg 750w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Target Platform \u2013 Ehmed Qitm\u00ea Roj\u00ean 22 \u00fb 23y\u00ea t\u00eermeh\u00ea, 100 sal\u00ean Peymana Lozan\u00ea ya ku pi\u015ft\u00ee hilwe\u015fandina Dewleta Osman\u00ee li p\u00ea\u015f h\u00eaz\u00ean hevpeyman\u00ea wek\u00ee Bir\u00eetan\u00eeya \u00fb Fransay\u00ea, nex\u015feya Tirk\u00eeyaya \u00eeroj x\u00eaz kir, qed\u00eeyan. Peymana Lozan\u00ea ya 1923yan, peymanek bi nav\u00ea \u201cSewer\u201d\u00ea ku sala 1920\u00ee di navbera Tirk\u00eeya \u00fb hevpeyman\u00ea de hatib\u00fb \u00eemzekirin, betal kir. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":2353,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[41,45],"tags":[],"class_list":["post-2354","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-rapor","category-45"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.7 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin -<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin -\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Target Platform \u2013 Ehmed Qitm\u00ea Roj\u00ean 22 \u00fb 23y\u00ea t\u00eermeh\u00ea, 100 sal\u00ean Peymana Lozan\u00ea ya ku pi\u015ft\u00ee hilwe\u015fandina Dewleta Osman\u00ee li p\u00ea\u015f h\u00eaz\u00ean hevpeyman\u00ea wek\u00ee Bir\u00eetan\u00eeya \u00fb Fransay\u00ea, nex\u015feya Tirk\u00eeyaya \u00eeroj x\u00eaz kir, qed\u00eeyan. Peymana Lozan\u00ea ya 1923yan, peymanek bi nav\u00ea \u201cSewer\u201d\u00ea ku sala 1920\u00ee di navbera Tirk\u00eeya \u00fb hevpeyman\u00ea de hatib\u00fb \u00eemzekirin, betal kir. [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2023-08-01T15:26:56+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-08-02T21:00:23+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"750\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"430\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Dilyar TMP\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Dilyar TMP\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"16 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354\"},\"author\":{\"name\":\"Dilyar TMP\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/d606e0634559cc4133387d61e342dce0\"},\"headline\":\"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin\",\"datePublished\":\"2023-08-01T15:26:56+00:00\",\"dateModified\":\"2023-08-02T21:00:23+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354\"},\"wordCount\":3198,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/08\\\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg\",\"articleSection\":[\"Rapor\",\"\u0645\u0627\u0646\u0634\u064a\u062a\"],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354\",\"url\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354\",\"name\":\"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin -\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/08\\\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg\",\"datePublished\":\"2023-08-01T15:26:56+00:00\",\"dateModified\":\"2023-08-02T21:00:23+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/d606e0634559cc4133387d61e342dce0\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/08\\\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/08\\\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg\",\"width\":750,\"height\":430},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?p=2354#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/\",\"name\":\"\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/d606e0634559cc4133387d61e342dce0\",\"name\":\"Dilyar TMP\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/261595105ec67dd8fb15b2639dec933502ade9bee391fa41ca6af3a808bec958?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/261595105ec67dd8fb15b2639dec933502ade9bee391fa41ca6af3a808bec958?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/261595105ec67dd8fb15b2639dec933502ade9bee391fa41ca6af3a808bec958?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Dilyar TMP\"},\"url\":\"https:\\\/\\\/targetplatform.net\\\/ku\\\/?author=6\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin -","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin -","og_description":"Target Platform \u2013 Ehmed Qitm\u00ea Roj\u00ean 22 \u00fb 23y\u00ea t\u00eermeh\u00ea, 100 sal\u00ean Peymana Lozan\u00ea ya ku pi\u015ft\u00ee hilwe\u015fandina Dewleta Osman\u00ee li p\u00ea\u015f h\u00eaz\u00ean hevpeyman\u00ea wek\u00ee Bir\u00eetan\u00eeya \u00fb Fransay\u00ea, nex\u015feya Tirk\u00eeyaya \u00eeroj x\u00eaz kir, qed\u00eeyan. Peymana Lozan\u00ea ya 1923yan, peymanek bi nav\u00ea \u201cSewer\u201d\u00ea ku sala 1920\u00ee di navbera Tirk\u00eeya \u00fb hevpeyman\u00ea de hatib\u00fb \u00eemzekirin, betal kir. [&hellip;]","og_url":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354","article_published_time":"2023-08-01T15:26:56+00:00","article_modified_time":"2023-08-02T21:00:23+00:00","og_image":[{"width":750,"height":430,"url":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Dilyar TMP","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Written by":"Dilyar TMP","Est. reading time":"16 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354"},"author":{"name":"Dilyar TMP","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/#\/schema\/person\/d606e0634559cc4133387d61e342dce0"},"headline":"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin","datePublished":"2023-08-01T15:26:56+00:00","dateModified":"2023-08-02T21:00:23+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354"},"wordCount":3198,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg","articleSection":["Rapor","\u0645\u0627\u0646\u0634\u064a\u062a"],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354","url":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354","name":"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin -","isPartOf":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg","datePublished":"2023-08-01T15:26:56+00:00","dateModified":"2023-08-02T21:00:23+00:00","author":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/#\/schema\/person\/d606e0634559cc4133387d61e342dce0"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#primaryimage","url":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg","contentUrl":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/\u0627\u062a\u0641\u0627\u0642\u064a\u0629-\u0644\u0648\u0632\u0627\u0646-750x430-1.jpg","width":750,"height":430},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?p=2354#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Sedsal\u00eeya Lozan\u00ea \u00fb sedsala binketin\u00ean kurd\u00ee.. Di sedsala n\u00fb de h\u00eav\u00ee n\u00fb dibin"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/#website","url":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/","name":"","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/#\/schema\/person\/d606e0634559cc4133387d61e342dce0","name":"Dilyar TMP","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/261595105ec67dd8fb15b2639dec933502ade9bee391fa41ca6af3a808bec958?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/261595105ec67dd8fb15b2639dec933502ade9bee391fa41ca6af3a808bec958?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/261595105ec67dd8fb15b2639dec933502ade9bee391fa41ca6af3a808bec958?s=96&d=mm&r=g","caption":"Dilyar TMP"},"url":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/?author=6"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2354","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2354"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2354\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2355,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2354\/revisions\/2355"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/2353"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2354"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2354"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/targetplatform.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2354"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}